Forebygging av trombespredningsstadiet

Det er ingen tvil om at utviklingen av antikoagulantia direkte har fremmet behandlingen av DVT.Antikoagulantbehandling kan forhindre forekomst av trombe, hemme spredning av trombe, lette autolyse av trombe og rekanalisering av lumen, lindre symptomer og redusere forekomst og dødelighet av lungeemboli.For tiden inkluderer antikoagulerende legemidler hovedsakelig heparin, lavmolekylært heparin, warfarin, rivaroksaban og dabigatran.Hvert av disse stoffene har sine egne fordeler og ulemper.Sammenlignet med ufraksjonert heparin, kan lavmolekylært heparin subkutant eller intravenøst ​​redusere dødeligheten betydelig.Blant de orale antikoagulantia er warfarin mye brukt på grunn av sin lave pris, nøyaktige antikoagulerende effekt innenfor det effektive behandlingsområdet (krever at det internasjonale standardiserte forholdet er mellom 2 og 3).Men fordi warfarin er sterkt påvirket av mat, er det lett å få komplikasjoner som utilstrekkelig antikoagulasjon og blødninger, og det er nødvendig å overvåke koagulasjonsfunksjonen regelmessig.De siste årene har det dukket opp et stort antall nye antikoagulantia i sengen, som rivaroxaban, dabigatran, apixaban osv. antikoagulasjonseffekten er nøyaktig, blødningskomplikasjonene er redusert, og det er ikke nødvendig å kontrollere koagulasjonsfunksjonen på nytt.

For tiden foreslår noen forskere at medikamentell behandling kan deles inn i to stadier i henhold til tidsinndelingen på 3 måneder: det første stadiet kalles det innledende aktive behandlingsstadiet.Det utføres hovedsakelig innen 3 måneder etter den første utbruddet av dvt3, og det andre stadiet kalles oppfølgingsstadiet for forebygging av tilbakefall, som utføres 3 måneder etter første behandlingsstadium.Accp9-retningslinjene anbefalte først nye orale antikoagulantia.I den 10. utgaven av American College of Chest Physicians (ACCP) retningslinjer er den største forskjellen fra tidligere at nye orale antikoagulantia (noac), som faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, fondaparinuxnatrium, etc.) og faktor IIA-hemmere ( dabigatran, etc.) brukes som førstevalg for behandling av VTE.Antikoagulantbehandling har en klar effekt, reduserer blødningskomplikasjoner i stor grad og krever ikke ny undersøkelse av koagulasjonsfunksjonen.Det blir ytterligere fremmet hos vanlige pasienter.Nye antikoagulantia kan generelt unngå tilbakefall av DVT hos 80 % ~ 92 %.

Begrensningen for antikoagulantbehandling alene er at selv om antikoagulantbehandling ofte brukes for å redusere tilbakefall av trombe og beskytte veneklafffunksjonen, kan den ikke løse opp tromben raskt.Selvklarering av trombose er sjelden observert hos pasienter med iliofemoral venetrombose, og gjenværende trombose kan føre til venøs klaffeskade og obstruksjon av utløpskanalen, som er årsakene til den høye forekomsten av post-trombosesyndrom (PTS).En observasjonsstudie på forekomsten av PTS etter DVT-antikoagulantbehandling viste at forekomsten av PTS var ca. 20 % ~ 50 %, forekomsten av venøst ​​sår i underekstremitetene var 5 % ~ 10 %, og forekomsten av venøs claudicatio var 40 %. etter 5 år.Om lag 15 % av pasientene hadde bevegelsesforstyrrelser, og livskvaliteten til 100 % av pasientene ble redusert i ulik grad.